Alle cellene i kroppen lager et bitte lite molekyl som rydder bort skadelige restprodukter fra det vanlige stoffskiftet. Navnet er Glutathione, og forskere har vært opptatt av det i over hundre år. Her får du vite uten faguttrykk hva det er, hvordan det virker, og hva studiene kan og ikke kan si ennå.
Glutathione hører til de vanligste små molekylene i levende celler. Det er et ørlite protein, et tripeptid, bygd av bare tre aminosyrer: glutaminsyre, cystein og glysin. Du trenger ikke å spise det for å ha det, ettersom kroppen hele tiden fyller på sitt eget lager, og leveren har spesielt mye.
Den mest kjente jobben er å rydde opp. Vanlige prosesser, som når maten blir til energi, danner ustabile og reaktive molekyler. I små mengder er de ufarlige eller til og med nyttige, men blir det for mange, kan de skade fett, proteiner og arvestoff. Glutathione gir fra seg en liten del av seg selv for å roe dem ned, og etterpå setter cellen det i stand igjen slik at det kan gjenta jobben.
Derfor dukker Glutathione opp i et enormt antall vitenskapelige artikler, men også i mye reklame. Det er to forskjellige ting. Denne guiden holder seg til det som faktisk er observert, viser hvor studiene spriker, og lar være å love noe.
| Hva det er | Et lite naturlig molekyl av tre aminosyrer |
| Kortnavn | GSH (redusert form); GSSG når to molekyler har koblet seg sammen etter bruk |
| Hvor det finnes | I nesten alle celler, med høye nivåer i leveren |
| Hovedoppgave | Uskadeliggjøre reaktive molekyler og hjelpe til med å kvitte seg med uønskede stoffer |
| Lager kroppen det selv? | Ja, hele tiden, i to enzymtrinn |
| Forskningskvalitet | Hvitt pulver beregnet på laboratoriearbeid |
| Som legemiddel | Ikke godkjent som legemiddel for allmenn bruk i EU eller USA |
Dette nettstedet informerer og anbefaler ingenting. Glutathione av forskningskvalitet er laget for laboratorier, ikke for at mennesker skal ta det. Lurer du på noe om din egen helse, kan en lege eller et apotek gi råd som passer for deg.